FUTure RAspberry Production System for vestlige Norge

Utfordringene med frukt- og bærproduksjon knyttet til høsting ble tydelige under Covid- 19, både knyttet til importerte arbeidsstyrker og risiko. Kostnadene ved høsting representerer opptil halvparten av de totale kostnadene i bærproduksjon, og utføres for tiden nesten utelukkende av importert arbeidskraft i Norge og i de fleste land i EU.

Oppsummering

Sist oppdatert/publisert
/
/
Prosjekteier
Sognabær, Sogn Frukt og Grønt, Grofondet, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane
Prosjektleder
Prosjektperiode

Oppsummering

Sist oppdatert
/
/
Prosjekteier
Sognabær, Sogn Frukt og Grønt, Grofondet, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane
Prosjektleder
Prosjektperiode
Bakgrunn for prosjektet

Hovedområdet for bringebærproduksjonen i Norge er i Vestland fylke. Det er preget av små enheter, hvor mye av arealet er i bratt terreng, og produksjonen i hovedsak er tunellproduksjon. Bringebærplantene dyrkes vanligvis direkte i jorda, og er dermed utsatt for rotråte og skade fra overvintring. Dette har ført til at mange dyrkere har endret dyrkningsmetode de siste årene, og gått over til dyrking av langskuddsplanter i potter som er typiske i resten av EU.

Den dominerende bringebærsorten i Norge, Glen Ample, blir nå også utfordret av andre varianter utviklet eksplisitt for de norske forholdene og markedet.

Dette prosjektet tar sikte på å forske på, utvikle og vitenskapelig evaluere fremtidens robotiske bringebær produksjon for Vestlandet. Det er et nært samarbeid mellom representanter fra hele verdikjeden inkludert den store bringebærprodusenten Sognabær, den største interesseorganisasjonen i området, Sogn Frukt og Grønt, og med støtte fra Grofondet og Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane.

Prosjektet vil utforske bruken av robotløsninger for å bidra til å redusere avhengigheten av importert arbeidskraft. Men også hvordan data, roboter og statiske enheter kan hjelpe produsentene med å forstå, forutsi og optimalisere produksjon. For eksempel når det gjelder avkastningsforutsigelse og overvåking av plantestatus.

Prosjektet vil utnytte robotteknologien til Fieldwork Robotics, hvis bringebærhøstingsroboter for tiden blir felt testet i bringrbærtuneller i Storbritannia og Portugal. I tillegg vil HVL dedikere en Husky utendørs mobil robot med GPSRTK for datainnsamling. Robotplattformen vil bli brukt til selektiv høsting, men også presisjonssprøyting og omfattende datainnsamling. Dette vil bidra til å maksimere utnyttelsen av plattformen gjennom hele året, noe som øker kostnadseffektiviteten og gjør den spesielt egnet for regioner som Vestlandet.

I september 2020 ble industripartnerne tildelt 900 000 kroner i privat finansiering fra Grofondet for å gjennomføre dette prosjektet. I tillegg kan Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane har tildelt 1 MNOK, som forankrer prosjektet lokalt i regionen.

Prosjektet vil utnytte et eksisterende forskningsanlegg for bærproduksjon eid av HVL, ROBOVEST. Dette anlegget ble lansert som et pilotprosjekt for FutRaPS-applikasjonen. Denne piloten ble tildelt 100 000 kroner fra Grofondet, og 500 000 kroner fra Sparebankstiftinga.

Prosjektmål

Forske på, utvikle og vitenskapelig evaluere fremtidens robotiske bringebærproduksjon for Vestlandet.

Relevante prosjekter

Relevante nyheter